Eon, en av Sveriges største energiselskaper, argumenterer for at sluttkunder i Sverige ikke bør bære hele byrden for finansiering av ny kjernekraft. I et høringssvar peker selskapet på at fordelene ved ny kjernekraft i stor grad vil tilfalle nabolandene, spesielt gjennom økt eksport som følge av flytbasert kapasitetsberegning.
Den svenske regjeringen har satt som mål å bygge ut minst 2500 MW kjernekraft innen 2035, tilsvarende to store reaktorer. Dette initiativet har utløst debatt i energibransjen, der selskaper som Eon og Göteborg Energi advarer mot risikoen for markedsforstyrrelser. De mener subsidier til kjernekraft kan presse strømpriser ned og føre til at annen kraftproduksjon, som kraftvarme, blir mindre lønnsom. Göteborg Energi frykter at dette kan skape et behov for ytterligere støtteordninger for å opprettholde bærekraften i markedet.
Spørsmålet om hvem som bør betale for kjernekraften, har også fått oppmerksomhet i Norge. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe har foreslått at Norge kan bidra økonomisk til svensk kjernekraftutbygging, med henvisning til tidligere samarbeid om vannkraftprosjekter som Nea i Trøndelag. I sin kronikk på nrk.no argumenterte han for at et strategisk samarbeid med Sverige kan bringe kjernekraft raskere inn i det nordiske kraftsystemet, samtidig som Norge drar nytte av økt energiforsyning.
Selv om enkelte svenske industrigiganter, som Saab og Volvo, har uttrykt interesse for å investere i kjernekraftprosjektene, er den norske regjeringen skeptisk til ideen. Statssekretær Elisabeth Sæther har uttalt at regjeringen prioriterer å styrke fornybar kraftproduksjon i Norge fremfor å subsidiere kjernekraft i nabolandet. Vindkraftutviklere, som Harald Dirdal, har også kritisert forslaget og hevdet at det innebærer å bruke norske skattebetaleres penger på verdens dyreste kraftsystem, uten direkte fordeler for Norge.
På den annen side understreker svenske energimyndigheter hvordan stengningen av to kjernekraftreaktorer ved Ringhals har gjort det vanskeligere å overføre strøm til Norge og Danmark. De mener ny kjernekraft kan styrke den nordiske energiinfrastrukturen, men spørsmålene om finansiering og markedsmessige konsekvenser forblir uavklarte.
Debatten om kjernekraftens fremtid i Norden fortsetter, med ulike aktører som fremmer både økonomiske og energipolitiske argumenter. Spørsmålet er ikke bare hvordan ny kjernekraft skal finansieres, men også hvordan den påvirker strømflyt, markedspriser og det grønne skiftet i regionen.
