Den norske regjeringen har satt ambisiøse klimamål som krever at store deler av landets bussflåte skal bli utslippsfri innen 2030. Dette inkluderer en gradvis overgang til elektriske busser, noe som gir store økonomiske utfordringer for fylkeskommunene. For eksempel må Vestland fylke erstatte 250 dieselbusser med el-busser de neste to årene, en investering som kan koste mellom 70 og 120 millioner kroner.
Kostnaden for en elektrisk buss er rundt dobbelt så høy som for en dieselbuss, og dette legger press på budsjettene. Samtidig foreslås det kutt i kollektivtilbudet, som å fjerne flybussen i Førde og Sogndal og redusere rutetilbudet i Sunnhordland. I tillegg er det foreslått en betydelig økning i billettpriser, noe som har skapt bekymring blant lokalpolitikere. I Bjørnafjorden kan prisen på en periodebillett stige fra 795 kroner til 1290 kroner. Frp-politiker Terje Søviknes frykter at slike tiltak vil svekke kollektivtilbudet og redusere antall reisende.
Søviknes kritiserer også timingen av overgangen til el-busser og hevder at teknologien ennå ikke er moden nok til å kunne gi et pålitelig og effektivt tilbud. Han peker på tidligere erfaringer i Oslo, hvor flere el-busser hadde problemer i kaldt vær, og mener at slike utfordringer kan føre til dårligere punktlighet og ytterligere kostnadsøkninger.
Skyss, som har ansvaret for kollektivtransporten i Vestland, er imidlertid optimistiske. De hevder at elektriske busser på sikt vil være billigere i drift enn dieselbusser, spesielt med de økende CO2-avgiftene som er varslet. Skyss peker også på at fylket er i rute til å oppnå regjeringens mål om at 75 % av nye langdistansebussene skal være utslippsfrie innen 2030. På noen ruter i fylket vil elektriske busser utgjøre nesten 100 % av flåten allerede i 2026.
Debatten om finansieringen av overgangen til el-busser reflekterer bredere spørsmål om hvordan grønn infrastruktur skal finansieres i Norge. Skal staten ta hovedansvaret, eller skal kostnadene dekkes gjennom høyere billettpriser og reduserte tjenester? Arve Helle fra Ap mener at kutt i kollektivtilbudet skyldes generelle økonomiske innsparinger, ikke elektrifiseringen alene. Han kritiserer Frp for å være for defensive i klimasatsingen og peker på at en grønnere transportsektor er avgjørende for å nå nasjonale klimamål.
Uansett hvem som tar regningen, er det klart at overgangen til el-busser representerer en betydelig utfordring for både fylkeskommunene og de reisende. Spørsmålet om hvordan investeringene skal fordeles, og hvordan de påvirker både miljø og brukere, vil være sentralt i den pågående debatten om kollektivtransportens fremtid i Norge.
