Equinor, Norges ledende olje- og gasselskap, har innrømmet å ha overrapportert mengden CO2 fanget ved Sleipner-anlegget med omtrent 30 prosent fra 2017 til 2021. Dette skyldtes en defekt strømningsmåler, som nå er erstattet. Overrapporteringen svekker tilliten til karbonfangst og lagring (CCS) som en pålitelig løsning på klimautfordringene, spesielt da Equinor promoterer teknologien som en viktig del av sin strategi for ren energi.
Sleipner-anlegget, som har vært i drift siden 1996, har lenge vært fremhevet som et vellykket eksempel på CCS-teknologi. Analyse viser imidlertid at mellom 2017 og 2019 fanget Equinor bare 1,6 millioner tonn CO2 ved Sleipner, sammenlignet med de opprinnelige rapporterte 2,1 millioner tonn. Lignende feil ble observert tidlig i 2021, men Equinor har ikke avklart når det defekte utstyret først ble oppdaget eller hvordan de oppdaterte estimatene ble beregnet.
I 2023 fanget og lagret Equinor totalt 0,8 millioner tonn CO2 ved Sleipner og Snøhvit-anleggene, betydelig under den annonserte kapasiteten på 1,7 millioner tonn. Sleipner slapp også ut mer CO2 enn det fanget dette året, noe som bidro til at det ble ett av Norges mest CO2-intensive offshore-prosjekter.
Utfordringer ved karbonfangst har vært mange, inkludert uforutsigbare CO2-migrasjoner og behovet for nye injeksjonsbrønner. Slike problemer speiler lignende utfordringer globalt, hvor CCS-prosjekter ofte sliter med kostnadsoverskridelser og tekniske begrensninger. Kritikere hevder at teknologien primært brukes som en unnskyldning for å fortsette olje- og gassproduksjon fremfor å kutte utslipp.
Equinor fortsetter likevel å satse på CCS og er en viktig aktør i Northern Lights-prosjektet, som skal lagre 1,5 millioner tonn CO2 årlig fra industriutslipp i Norge. Prosjektet er hovedsakelig finansiert av norske myndigheter og EU-støtte. Equinor planlegger å øke sin kapasitet til 30–50 millioner tonn årlig innen 2035, men dette utgjør bare en brøkdel av selskapets totale utslipp, som var 262 millioner tonn CO2 i 2023.
Selv om karbonfangst anses nødvendig for å nå globale klimamål, advarer miljøorganisasjoner og forskere mot overdreven avhengighet av teknologien. Oslo-baserte Bellona understreker at nøyaktig overvåking og rapportering er avgjørende for å opprettholde tilliten til slike systemer. Equinors historie med overrapportering og tekniske utfordringer reiser spørsmål om teknologien er skalerbar og pålitelig nok til å oppfylle sine klimaforpliktelser.
