Over 20 år med klimadebatt har vist to tydelige mønstre: En motvilje blant aktivister til å anerkjenne ubeleilig vitenskap, og stadige skift i fokus på historier som først hylles og deretter forlates. Hovedmålet har vært å skremme folk, noe som har ført til dårlige klimapolitiske beslutninger.
På 2000-tallet ble isbjørnen et symbol på klimakatastrofe. Protester, filmer som Al Gores An Inconvenient Truth og medier spådde at isbjørner ville dø ut innen 2012. Men på 2010-tallet ble dette narrativet droppet, da bevis viste at isbjørnbestanden har økt fra rundt 12 000 i 1960-årene til rundt 26 000 i dag, hovedsakelig på grunn av mindre jakt.
Det samme gjelder det store barriererevet i Australia. Kampanjer hevdet at stigende havtemperaturer ville utslette revet innen 2022. Men data fra de siste tre årene viser at revet nå har mer koralldekke enn noen gang siden målingene startet i 1985.
Små stillehavsøyer, som Tuvalu, har vært et annet klimaskrekkeksempel, med påstander om at de drukner på grunn av stigende havnivå. FN-leder António Guterres advarte om at disse øyene ville forsvinne. Likevel viser studier at landmassen på nesten alle atoller, inkludert Tuvalu, faktisk øker på grunn av sedimenttilførsel fra korallrev.
Klimaforandringer er ekte og menneskeskapte, og vi trenger fornuftige løsninger. Men ved å ignorere motstridende data, skader kampanjer saken. Overdrivelsene skaper frykt, særlig blant unge, og fører til dårlig politikk som koster verden over 2 billioner dollar årlig, med små resultater.
Nyere klimaskremsel fokuserer på dødelige hetebølger. President Biden hevdet nylig at ekstrem varme er den største værrelaterte dødsårsaken i USA. Men statistikk viser at kulde dreper 25 ganger flere mennesker årlig enn varme. I stedet for å holde energikostnadene lave, øker klimareguleringer strømprisene, noe som gjør det vanskeligere for folk å holde seg kjølige eller varme.
Skremselskampanjer gir dårlig informasjon, svekker tilliten og fører til at aktivister og politikere prioriterer feil. Resultatet er at vi alle blir verre stilt.
Bjørn Lomborg er president i Copenhagen Consensus og forfatter av False Alarm og Best Things First.
